− Trenger ikke sitte på hver vår tue å finne opp kruttet på nytt

Vi har spurt seks kommuner hva Nettverk for aldersvennlige lokalsamfunn betyr for arbeidet med aldersvennlig i deres kommune. Trygghet, bedre kvalitet og nye, faglige kontakter er blant stikkordene.

Nettverk for aldersvennlige lokalsamfunn er en arena for kunnskapsbygging og erfaringsutveksling i arbeidet med aldersvennlig utvikling. I skrivende stund teller nettverket 216 medlemmer. Det inkluderer både kommuner og fylkeskommuner.

− Med det er det også et av de største kommunenettverkene i landet, forteller Anne Berit Rafoss, prosjektleder for nettverket i Senteret for et aldersvennlig Norge.

Men hva sitter egentlig kommunene igjen med som medlemmer?

En god faglig innføring

Stian Fantoft Alvestad
Rådgiver universell utforming, Stavanger kommune

I Stavanger kommune er vi i gang med store og viktige prosesser for å bidra til at Stavanger skal bli mer aldersvennlig. Vi skal søke om medlemskap i WHO sitt globale nettverk for aldersvennlig samfunn, forankre den strategiske retningen for arbeidet i plandokumenter og få et solid kunnskapsløft i hele organisasjonen.

Som relativt nyansatt i kommunen med et stort og viktig ansvarsområde har nettverket og en-til-en- veiledningen med Anne Berit vært viktige ressurser. Det er em gullgruve av kunnskap som har bidratt til å løfte kvaliteten på arbeidet som gjøres. De første månedene brukte jeg mye tid på å se igjennom opptak fra tidligere webinarer og det som er tilgjengelig på aldersvennlig.no. Det har gitt meg en god faglig innføring.

Som medlem får vi også tips om arrangementer, kurs og ressurser som kan være nyttige for meg og flere i organisasjonen å delta på.

Blir oppdatert på siste utvikling

Veslemøy Risnes Lerheim
Rådgiver strategi og utredning, Asker kommune

Som planansvarlig for temaplan Leve hele livet – i et aldersvennlig Asker, har det vært svært nyttig å ha god kontakt med senteret og Anne Berit. Gjennom deltagelse i nettverket får vi tips til konferanser og nyheter som bidrar til at vi holder oss oppdatert på siste utvikling.

Vi prioriterer å delta i konferanser, frokostmøter og nettverkskaffe hvis vi har mulighet. Her er det alltid er noen interessante tips fra andre kommuner, og det er en arena for å løfte behov kommunene har.

I tillegg til en-til-en-veiledning i ulike utviklingsprosjekter, har vi brukt filmene som ligger på hjemmesiden til senteret i presentasjoner i kommunen. Anne Berit har også bidratt med et innlegg på et stort ledermøte i Asker, med tema demografiutfordringer.

Fått et stort nettverk av fagpersoner

Ann Kristin Berge-Dahle
Folkehelsekoordinator, Tysvær kommune

For meg betyr det en stor forskjell å være med i det nasjonale nettverket. Jeg har gjennom mange år fått økt kunnskap på flere ulike temaområder og opplever meg tryggere i rollen som koordinator lokalt. Jeg har også fått et stort nettverk av fagpersoner landet over, i tillegg til Anne Berit som kan hjelpe med hvordan løse små og store utfordringer og inspirere i arbeidet.

Ressurser og verktøy som Senteret for et aldersvennlig Norge har utarbeidet har også vært til god hjelp, som blant annet Planlegge litt-kampanjen.

Holder engasjementet oppe

Beate Kornberg
Samfunnsplanleggar, Gloppen kommune

Nettverk for aldersvennlege lokalsamfunn har vore av avgjerande betydning for meg som planleggar i ein mellomstor kommune, ved å halde temaet varmt og engasjementet oppe. Dette gjeld både innad i kommuneorganisasjonen vår og ut mot frivillige og engasjerte innbyggjarar i lokalsamfunna.

Eg har difor i stor grad nytta meg av både dei gode, faglege webinar og nettverkskafèar, der det er lagt godt til rette for erfaringsdeling. Ein ekstra kvalitet med dette nettverket, har vore at opptak av webinar og større nasjonale samlingar er tilgjengeleg også i ettertid. På nettsida til nettverket kan eg hente dei fram igjen og dele heile eller enkeltforedrag med mine kollegaer i kommunedirektøren sitt planforum, og med medlemmar i eldrerådet der eg er sekretær.

Anne Berit har delteke digitalt både i planlegging og gjennomføring av lokalt innbyggjarmøte der aldersvennleg bustadutvikling var på agendaen, og i møte med kommunedirektøren sitt planforum og bustadpolitisk styringsgruppe.

Nettverket sitter på masse kunnskap og vilje til å bidra

Siren Bjordal
Prosjektleder Leve hele livet, Hol kommune

Nettverket er veldig verdifullt. Vi sitter jo i mange kommuner og forsøker å ruste oss i størst mulig grad for å bli bedre aldersvennlige samfunn. Vi har deltatt på de fleste webinarene som er delt opp i veldig aktuelle tema, noe som har vært viktig for oss som inspirasjon og læring. Nettverkskaffene er gode fora for erfaringsdeling, bli inspirert av andre, stille spørsmål. Rett og slett støtte hverandre i arbeidet. Det er jo fint at vi ikke trenger å sitte på hver vår tue å finne opp alt kruttet selv.

Gjennom Anne Berit har vi blitt koblet med relevante kommuner i ulike prosjekt. Medlemmene i nettverket sitter på masse kunnskap, engasjement og vilje til å bidra. Vi har også brukt nettverket til gjennomføring av Generasjonslekene to år på rad.

Håndbøker og materiell som er utarbeidet i senteret er også tatt med inn til planavdelingen, og kan være en god veileder og kompass. En ting jeg også har tatt med meg og som har vært en god rettesnor er «start med lavthengende frukt», for eksempel benker.

Betre dialog og involvering av eldreråda

Stina Jakobsen
Prosjektleiar «Leve heile livet» og fysioterapeut, Ørsta kommune

For Ørsta kommune har det vore veldig viktig for å høyre kva andre kommunar jobbar med. Vi har fått tips som har vore til god hjelp i vårt arbeid. Å skape eit meir aldersvenleg samfunn vil vere eit fokusområde når samfunnsplanen skal oppdaterast.

I starten var det å lese seg opp på og sjå webinar og videoar om Leve heile livet-refoma og studere Handbok i aldersvennlege lokalsamfunn for å vite korleis ein kunne sette i gang.

Eg kontakta Anne Berit då eg byrja å jobbe praktisk med Leve heile livet-reforma for å høyre korleis vi burde gå fram for å involvere innbyggarstemma. Eg fekk tilsendt spørjeundersøkingar som hadde vore gjort i andre kommunar og nytta dei til inspirasjon. Spørjeundersøkinga har fått eldre til å reflektere og bli nysgjerrige på arbeidet og skapt betre dialog med og involvering av eldreråd og eldreorganisasjonar. Vi har gjennom dette arbeidet også funne viktige samarbeidspartnarar til å utvikle nye tilbod og kanskje gjort det lettare å søke prosjektmidlar. Seinare har vi bl.a. gjennom nettverket spreidd vår spørjeundersøking til andre kommunar.