Aldersvennlig samfunnsutvikling i kommuneplanen
Askøy er en av flere kommuner som jobber med å få forankret arbeidet med aldersvennlig samfunnsutvikling i kommuneplanen. Vi har tatt en prat med to av kommunens samfunnsplanleggere om hvordan de jobber for å få dette til. Og ikke minst hvilke synergier det skaper.
Artikkelen er over ett år gammel, informasjonen kan være utdatert.
− Som samfunn står vi over for en stor samfunnsutfordring hvor vi blir flere eldre. Demografiutfordringene løser seg ikke av seg selv, og som kom kommune krever det innsats fra flere sektorer. Vi må jobbe sammen for å løse dette på en god måte.
Lina Marie Ørnehaug, samfunnsplanlegger i Askøy kommune nøler ikke på spørsmålet om hvorfor hun mener det er så viktig å få det aldersvennlige perspektivet inn i kommuneplanarbeidet.
Aldersvennlig utvikling og sosial bærekraft
− Når vi snakker om aldersvennlig, så handler ikke det kun om eldre, fortsetter kollega og samfunnsplanlegger Synne Guldberg.
− Det handler mer om hvordan vi som kommune kan etablere gode lokalsamfunn sentralt i alle folk sine liv. Hvordan mennesker kan møtes på tvers av generasjoner, hvordan innbyggerne skal oppleve trygghet både i det å mestre og klare å være mest mulig selvstendig fra sitt eget hjem med gode mobile løsninger og universell utforming. I dette ligger også sosial bærekraft, legger hun til.
Viktig med bred forankring
I Askøy kommune har de arbeidet med flere konkrete prosjekt knyttet til aldersvennlig samfunnsutvikling, finansiert med tilskuddsmidler fra Vestland fylkeskommune. Det har gitt de mulighet til å drive kompetanseheving både innad i organisasjonen, sammen med politikerne og ut mot innbyggerne.
− Dette har vært en viktig del av bevisstgjøringen for et så viktig tema, forklarer Synne.
− Å etablere gode lokalsamfunn er som jeg allerede har vært inne på, en tverrfaglig oppgave, som flere sektorer må få eierskap til, skal vi lykkes. Arbeidet med å forankre bredt nok har vært en viktig oppgave for oss, slik at alle kjenner eierskap, legger Lina til, og viser til at det som gjelder eldre ofte havner på bordet til helse- og omsorgstjenesten.
Ser reguleringsplanene med nye øyne
I Askøy er nå aldersvennlig lokalsamfunn blitt et begrep som de aller flest kjenner til. De to samfunnsplanleggerne understreker samtidig at det må jobbes kontinuerlig med å gi begrepet innhold for hva som er riktig for Askøysamfunnet.
− Synergiene er helt klart at flere snakker om det, blir mer opptatt av det og synes det er viktig. Administrativt og politisk er det nå en forståelse av hva et aldersvennlig lokalsamfunn er, og hvordan man kan tilrettelegge, forteller Lina.
− Vi ser at i nyere reguleringsplaner så har aldersvennlig fått økt fokus når uteareal skal formes. Før var det mest fokus på barn, nå er fokuset endret til at arealene kan være felles på tvers av generasjoner, avslutter Synne.
Følg med
Anne Berit Rafoss leder arbeidet med Nettverk for aldersvennlige lokalsamfunn i senteret. Hun er daglig i kontakt med kommunene, og forteller at det jobbes godt – slik som Askøy gjør, med å få til en bred forankring i kommunene.
− Det er utrolig viktig å ha med seg blant annet samfunnsplanleggere inn i arbeidet, slik Askøy har. Så bør forankringen av arbeidet med aldersvennlig ligge i kommuneplanens samfunns- og arealdel. Gjerne fulgt opp med egen handlingsplan, smiler Anne Berit.
Og her er det viktig å følge med.
− Sjekk når arbeidet med rullering av planene skjer i din kommune. Det er her det er rom for å løfte aldersvennlig og få det forankret i planverket.
Fra parkering til park
Et av prosjektene Askøy kommune har jobbet med er en pop-up park. I påvente av den nye sentrumsplanen for Kleppestø, ble deler av en parkeringsplass gjort om til en aldersvennlig møteplass.
Les mer om prosjektet i heftet "Aktiv og sosial hele livet. Universelt utformede og aldersvennlige uteområder og møteplasser.