Er norsk arbeidsliv forberedt?

Arbeidsstokken blir eldre, og den nye arbeidsstyrken blir mindre. Forklaringen på dette er som de fleste nå vet − vi blir flere eldre som lever lenger, og det fødes færre barn. Dette får ikke bare konsekvenser for helse- og omsorgssektoren. Demografiendringene vil gjenspeiles i hele samfunnet; i offentlig sektor, i privat sektor, i arbeidslivet, hos leverandørene og blant kundene.

Dette innlegget stod på trykk første gang i HR Magasinet 23.februar.

Om ti år er vi for første gang flere 60 – 69 åringer enn 20 – 29 åringer. Det viser de siste tallene i Statisk sentralbyrås (SSB) befolkningsframskrivingsrapport. Neste år er hver fjerde person i Norge over 60 år.

Spørsmålet er om norske virksomheter er forberedt på hva dette faktisk betyr for dem? Hvilken plass har alder når mangfoldsperspektivet diskuteres i ledergruppene? I innovasjon- og utviklingsavdelinger eller i marked- og kommunikasjon?

Morgendagens arbeidsstokk

Å bruke erfaring og ekspertise fra den eldre befolkningen, kan være en kilde til treffsikker innovasjon og verdiskapning, sier Lars Ueland Kobro som er seniorforsker i SESAM (Universitetet i Sørøst-Norges senter for sosialt entreprenørskap og samskapende sosial innovasjon).

SESAM er en av de strategiske partnerne til Senteret for et aldersvennlig Norge og som sammen med KPMG, Møre og Romsdal Fylkeskommune, Atea og UN Global Compact har jobbet frem prosjektet Morgendagens arbeidsstokk – en bevisstgjøringskampanje rettet mot norsk arbeidsliv.

Morgendagens kunder

Mangfoldstenkingen må også inn når vi snakker om konsumenter og brukere. Frem til 2040 får vi en halv million flere konsumenter over 65 år. Nesten hele veksten i kundegrunnlaget for mange næringer og bransjer vil være mennesker over 65 år.

Selv om seniorer er like ulike som ungdommer og alle andre demografiske grupper, trenger næringslivet designere og produktutviklere som forstår den eldre konsumenten. Og hvem kan dette bedre enn de eldre selv?

Fra utfordring til nytenking

Det er jo slik at alle store utfordringer tvinger frem noe nytt. Det vil også demografiutfordringen gjøre. Konsekvensen er at de bedriftene som ikke er villige til å tenke nytt faller ut, mener UN Global Compact.

Så da er neste spørsmål; kan ledere og HR ansvarlige overse de store samfunnsendringene?

Nei, mener vi. For det er et kontinuerlig behov for ny kompetanse i norsk arbeidsliv. Gitt tallene i SSB befolkningsframskrivinger kommer vi imidlertid ikke til å ha samme tilgang til å fylle på med ny arbeidskraft. Det vil være nødvendig å tilegne seg kunnskap, og holde på kunnskapen og kompetansen som seniorer besitter. Det handler om å kunne ta best mulig beslutninger knyttet til morgendagens arbeidsstokk og kunder.