Hvordan skal vi lykkes med Bo trygt hjemme-reformen?

Postet: 17.02.25 (oppdatert 17.02.25)
Gruppebilde med alle rådsmedlemmene
Det var god stemning og gode diskusjoner da statssekretær Ellen Rønning Arnesen besøkte Rådet for et aldersvennlig Norge.

Etter møte med Rådet for et aldersvennlig Norge fikk Ellen Rønning Arnesen, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet med seg flere innspill til arbeidet med Bo trygt hjemme-reformen og arbeidet for et mer aldersvennlig Norge.

Rådet for et aldersvennlig Norge har i sitt oppdrag å skulle jobbe for at vi skal kunne bo trygt hjemme så lenge som mulig.

– Skal vi lykkes er det mye som må på plass, understreker rådets leder, Berit Brørby. Hun peker blant annet på at det er behov for mer kunnskap om demografiendringene og betydningen av å planlegge for at det blir flere eldre.

– Både innbyggerne og samfunnet må planlegge. Det er også behov for forutsigbarhet knyttet til hva det er hver enkelt av oss kan forvente at det offentlige bidrar med. Og hva en må regne med å skaffe seg selv, mener rådsleder Berit Brørby.

Innspill til regjeringens arbeid

På rådsmøte 4. februar var det helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre som egentlig skulle delta. Men med presentasjon av nye statsråder samme dag, fikk statssekretær Ellen Rønning Arnesen gleden av å steppe inn. Hun fikk dermed anledning til å motta, besvare og viderebringe innspill fra medlemmene i rådet til regjeringen.

Bo trygt hjemme reformen rommer det meste som angår eldre i et levende lokalsamfunn. Og med et bredt sammensatt råd er det naturlig nok mange tema som løftes frem.

– Skal vi lykkes med ambisjonene i reformen om et mer aldersvennlig samfunn er det viktig å tenke bredt, sier Brørby.  

Eldrekraften og eldre arbeidstakere

I sitt innspill til statssekretæren pekte Brørby på at holdningen til eldre som arbeidstakere må endres – både blant arbeidsgiverne og arbeidstakerne. Hvordan få flere til å jobbe lenger? Hvilke tiltak må til knyttet til både pensjonsordninger og tilpasninger på arbeidsplassen.

– Dette er et stort tema som må settes mye høyere på den politiske dagsorden om vi skal greie å ta vare på og videreutvikle de velferdstjenester vi har vendt oss til å ha. Og om hvordan vi skal nå målene som er satt i Bo trygt hjemme-reformen og i Regjeringens Perspektivmelding, understreker Brørby.

Anne Gamme i KS fremhever Bo trygt hjemme som en god ramme for å bidra til nye løsninger og for kommunal sektors del - mulighet til å jobbe med bærekraftige tjenester ut fra deres behov.

Frivillighetspolitikk

Det er av betydning å involvere frivillige organisasjoner i Bo trygt hjemme-reformen.

– Godt samarbeid mellom kommuner og frivillige organisasjoner og en mer forpliktende kommunal frivillighetspolitikk er det svært viktig å stimulere til, sier Stian Slotterøy Johnsen, generalsekretær i Frivillighet Norge.

Boligpolitikk og eldreomsorg må spille på lag

Pensjonistforbundet er opptatt av at det i reformen må legges til rette for at eldreomsorgen og boligpolitikken sees i sammenheng og spiller på lag.

– Mer ressurser til forebyggende og helsefremmende tiltak i kommunene vil bidra til at eldre kan ha gode liv, være aktive, deltagende og bo trygt hjemme lengre, sier generalsekretær Arne Halaas i Pensjonistforbundet.

Nye servicejobber

NHO Service og handels administrerende direktør, Anne Cecilie Kaltenborn er opptatt av at det kommer et mandat for utredning av nye servicejobber i hjemmet.

– Dessverre er det slik at mange som i dag tilbyr tjenester i private hjem opererer i en gråsone eller er en svart del av økonomien, sier Kaltenborn. 

For å sikre en trygg og god alderdom i eget hjem, ser vi at vi må utforske og forklare det komplekse samspillet mellom eldre personer og miljøet de bor i.

– Dette gjelder på tvers av ulike grupper av eldre personer, basert på deres bolig og omgivelser, sosiale nettverk, tilgang til formell og uformell omsorg, teknologi. Samt eldres personlige egenskaper og ressurser, understreker Kaltenborn.

Hun mener en god tilpasning mellom individets evner og miljøets krav kan bidra til en positiv aldring i eget hjem, mens en dårlig tilpasning kan skape hindringer.

Mer innsikt om bolig

Temaet som vies en stor del av oppmerksomhet i reformen er naturlig nok knyttet til bolig. Det er behov for mange flere aldersvennlige boliger, enten som nybygg eller at de boligene som finnes blir tilrettelagt.

– I forbindelse med Eldreboligprogrammet som Husbanken har ansvaret for å utvikle, er det i 2024 gjennomført flere forskningsoppdrag som ser på hva som hindrer utbygging av egnede boliger for eldre, eldres flyttemønster og hva som definerer en egnet bolig for eldre, forklarer Jan Hjelle, administrerende direktør i Husbanken.

I tillegg er det mange relevante prosjekt som har fått tilskudd til boligtiltak fra Husbanken.

Behov for mer forskning

Og selv om Husbanken har hentet inn mye innsikt, er det fortsatt et behov får mer kunnskap om hvordan de aller eldste med store funksjonstap og/eller demenssykdom ønsker å bo, hvilke tjenester de ønsker, og hvordan de vurderer kvaliteten på tjenestene. Flere aldersforskere ved OsloMet har rettet oppmerksomheten mot Bo trygt hjemme-reformen.

– For å sikre en trygg og god alderdom i eget hjem, ser vi at vi må utforske og forklare det komplekse samspillet mellom eldre personer og miljøet de bor i, sier Heidi Gautun, forsker 1, ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA/OsloMet.

Det finnes en del forskning blant yngre eldre med god helse som viser at majoriteten ønsker å bo hjemme i alderdommen. De fleste har ressurser til å kjøpe eller tilrettelegge en mer hensiktsmessig bolig.

– Å frembringe mer kunnskap om behovene til sårbare grupper er viktig. Kunnskapen kan brukes til å utvikle boligpolitikk og tjenester som motvirker en uverdig alderdom. Dette vil kunne redusere behovet for institusjonsplasser og bidra til at flere kan bo trygt hjemme lengre, understreker Gautun.

Digitalisering og digital inkludering

Et viktig tema for rådet er digitalisering. Et mål om at Norge skal være verdens mest digitale nasjon innen 2030 krever en enorm innsats for å sikre at 850 000 digitalt sårbare blir trygge brukere av digitale tjenester.

Ovenfor statssekretæren pekte rådet på to parallelle utfordringer; befolkningens kunnskap og bruk av digitale tjenester, og at det offentlige Norge leverer gode digitale tjenester.

– Skal vi også nå Regjeringens uttalte mål om å kunne bo trygt hjemme lengst mulig, må de digitale tjenestene gjøres tilgjengelig uten at det skaper frykt og utenforskap, understreker Berit Brørby.

Rapport 2024

Rådet for et aldersvennlig Norge har sendt en rapport til Helse- og omsorgsministeren. Der belyser de noen av tiltakene rådet har jobbet med i 2024. Her peker de samtidig på sentrale saker som de ber statsråden vurdere i det videre arbeidet for å nå målet om et aldersvennlig Norge.