Mening: Det koster ikke noe å si takk for innsatsen
Et «takk for innsatsen», burde ikke være så vanskelig. Det handler om å se hverandre og respektere hverandre, skriver Wenche Halsen i dette innlegget.
Innlegget stod først på trykk i Kommunal Rapport 5. september 2024.
De som går ut gjennom døra på en arbeidsplass skal ikke alltid videre til nye steg i karrieren. Mange er ferdig med arbeidslivet, og de slutter i et arbeidsforhold for siste gang. De skal ikke videre til nye «spennende jobbutfordringer», som det ofte heter. Noen gleder seg, andre gruer seg til den nye tilværelsen. Men felles for alle er at det blir store forandringer i hverdagen. En dør lukker seg, og bak denne døra ligger en betydelig del av livet.
Håper det var en glipp
Nylig kunne vi lese i en lokalavis om tre kvinner som hadde jobbet i en kommune på Vestlandet i til sammen 86 år. Da de hadde sin siste arbeidsdag, fikk de ikke så mye som et «takk». Det å vite at en har vært til nytte og glede i et langt arbeidsliv er av stor verdi å kunne ta med seg inn i pensjonisttilværelsen. Et «takk for innsatsen», burde ikke være så vanskelig. Det handler om å se hverandre og respektere hverandre. I dette tilfelle handler det om å se tre medarbeidere som slutter etter mange år i tjeneste.
Jeg velger å håpe at dette var en glipp fra arbeidsgiveren. Men uansett er det viktig å merke seg at en slik glipp skaper fortvilelse, frustrasjon og negativ oppmerksomhet. Og jeg tillater meg derfor å bruke denne hendelsen til å minne om betydningen av å gjøre litt stas på en trofast medarbeider som skal forlate arbeidsplassen.
Det koster lite - men har stor verdi
Det tar år å bygge opp omdømmet til en virksomhet, og det tar minutter å bryte det ned. Bildet av smilende medarbeidere sammen med en kake hvor det står takk for innsatsen, har en betydelige høyere verdi enn medarbeidere som står utenfor arbeidsstedet sitt sammen med lokalavisa og sier at de ikke engang fikk takk.
Kommuner og andre arbeidsgivere: Husk på det! I årene som kommer blir det knapphet på folk. Det betyr konkurranse om arbeidskraften. Og da nytter det ikke å være kjent av at du ikke engang gadd å si takk til de som sluttet etter et langt arbeidsliv. Det koster så uendelig lite, men det har en stor verdi. Det motsatte er bare skamfullt.