Seniorer i Norge 2024: Lavere boutgifter enn andre
Det store flertallet i seniorbefolkningen (55+) eier bolig. Svært få bor trangt og mange synes boligen er for stor. Seniorene opplever i stor grad nærmiljøet sitt som trygt og har langt lavere boutgifter enn de yngre (30-54 år).
Dette er hovedfunnene i den nyeste artikkelen i artikkelsamlingen Seniorer i Norge som Statistisk sentralbyrå skriver på oppdrag fra Senteret for et aldersvennlig Norge.
Tema for artikkelen er seniorenes boforhold, og den ser nærmere på hvor mange som eier egen bolig, hva slags bolig og bomiljø de bor i og utgifter knyttet til det å bo.
Det store flertallet eier egen bolig
Artikkelen viser at 88 prosent seniorene (55 år+) eier egen bolig, enten som selveier eller som andelseiere i borettslag eller boligaksjeselskap. Og det er størst andel av de mellom 55-66 år som eier egen bolig (91%) og lavest blant de over 80 år (81%).
Seniorbefolkningen har hatt en relativt stabil andel boligeiere over tid, men det har vært en liten økning blant de eldste og nedgang hos de yngste seniorene siden 2015.
Mange synes boligen er for stor
I samme år, 2015, bodde 60 prosent av seniorene i enebolig. I 2023 hadde andelen sunket til 57 prosent. I samme periode har det vært en økning i andelen seniorer som bor i boligblokk, fra 19 prosent til 22 prosent.
Halvparten av de de over 80 år bor i enebolig, og 17 prosent i småhus. Til sammenligning bor 60 prosent av de yngre eldre (55-66 år) i enebolig og 18 prosent i boligblokk – så det er skiller innad i seniorbefolkningen.
Samtidig oppgir én av fem seniorer at boligen deres er for stor for dem. Dette gjelder særlig de eldste seniorene (80 år+). Og i hovedsak de som er boligeiere. For mye plass kan i dette tilfellet reflektere at boligen krever mye vedlikehold, og at man ikke trenger all plassen. Det store flertallet mener likevel at de har passe med plass hjemme.
Trygge nærmiljø
Et viktig mål for at lokalsamfunn skal være aldersvennlige er at de eldre opplever nærmiljøet sitt som trygt, inkluderende og tilgjengelig.
Artikkelen peker blant annet på at eldre i byer har god tilgang til kollektivtransport og bor nære tilbud som dagligvare, bibliotek og lignende, men er mer utsatt for støy og tettere på trafikkerte veier. De eldste eldre disponerer sjeldnere bil, og er derfor mer avhengig av godt kollektivtilbud og korte avstander.
Videre er det relativt få seniorer som opplever å ha problemer med kriminalitet, vold eller hærverk i nærmiljøet sitt. I alle aldersgruppene blant seniorer ligger andelen som har problemer med dette på om lag 3 prosent, mot 7 prosent blant dem i alderen 30-54 år. Videre oppgir 89 prosent av seniorer at de har turterreng innen 500 meter fra boligen sin. Blant de eldste eldre er det en litt lavere andel, 85 prosent.
Seniorene har lavere boutgifter enn de yngre
Til slutt viser altså artikkelen at seniorene har langt lavere boutgifter sammenlignet med de yngre. Disse tallene gjenspeiler dels at seniorene har nedbetalt boliglånene sine, dels at de kjøpte da boligprisene var lavere, mens de yngre i større grad har (større) lån på boligene sine.
De fleste seniorer opplever selv at boutgifter ikke gjør spesielt store innhogg i økonomien: I 2023 var det 5 prosent av seniorhusholdningene som mente at boutgiftene var svært tyngende, mens andelen for 30-54-åringene var nesten 10 prosent.
Seniorer som leier bolig opplever boutgiftene som mer økonomisk belastende enn de som eier.
Seniorer i Norge
«Seniorer i Norge» er en artikkelsamling fra SSB skrevet på oppdrag for Senteret for et aldersvennlig Norge. Artikkelserien gir en overordnet beskrivelse av demografi og levekår for seniorbefolkningen i Norge. Serien er en videreføring av SSBs tidligere publikasjoner «Eldre i Norge 1999», «Seniorer i Norge 2005» og «Seniorer i Norge 2010». I artikkelserien belyses viktige områder i seniorers liv ved å vise til statistikk over seniorers demografi, levekår, helse, tidsbruk, utdanning, yrkesdeltakelse og økonomi blant annet.
På SSB sine sider finner du oversikt over alle de publiserte artiklene i serien.