Seniorer i Norge 2024: Holder fast ved tradisjonelle medier
Det er et generasjonsskille i nordmenns medievaner. De yngre bruker mer strømmetjenester, lydmedier og andre digitale medier, mens de eldre i større grad bruker tradisjonelle medier som radio, avis og lineær-TV. Likevel tar seniorene i bruk de digitale mediene i større grad enn tidligere.
Det viser den femte artikkelen i artikkelsamlingen Seniorer i Norge som Statistisk sentralbyrå skriver på oppdrag fra Senteret for et aldersvennlig Norge. Artikkelen ser på medievanene til seniorbefolkningen, og hvordan mediebruken har vært over tid, fra 1991 til 2023. I tillegg tar den for seg nyhetskonsum og tilgang til enheter og bruk av mobiltelefon.
Bruker digitale medier i større grad enn før
Artikkelen viser at medievanene til seniorbefolkningen (55 år og eldre) er særlig preget av de tradisjonelle mediene, som avis, radio og lineær-TV. De mellom 9 og 54 år bruker i større grad digitale medier, som strømmetjenester, lydmedier og andre nettbaserte medier. Her pekes det på at det er et generasjonsskille i nordmenns medievaner.
Samtidig viser artikkelen at seniorene i 2023 bruker digitale medier i større grad enn før, og at bruken av enkelte tradisjonelle medier går ned.
Avis og radio
Andelen seniorer som papiravis er høy. Tallene fra 2023 viser at 61 prosent av personer 80 år eller eldre leser papiraviser daglig, mot 43 prosent av 67-79 åringene og 24 prosent av 55-66 åringene. Samtidig er det også stadig flere som leser nettavis. I 2022 leste 25 prosent av de 80 år eller eldre nettavis daglig, mens i 2023 er tilsvarende andel 41 prosent.
For papiravis- og nettavislesing samlet er det i størst grad de eldre i befolkningen som leser aviser. Åtte av ti i alderen 67 år eller eldre leser avis en gjennomsnittsdag, uavhengig om det er på papir eller nett. Blant de mellom 9 og 54 år er det seks av ti som leser avis en gjennomsnittsdag.
I 2023 lytter seniorer i aldersgruppen 80 år eller eldre mest på radio en gjennomsnittsdag, med 79 prosent. Personer mellom 16 og 24 år lytter minst, med 21 prosent.
Seniorene bruker mer tid på internett
Tiden som brukes på internett går også opp blant seniorene. Ser vi befolkningen som helhet, brukte vi i snitt litt over 4 timer på internett om dagen. Seniorbefolkningen som helhet, 55 år og eldre, bruker i gjennomsnitt 2 timer og 15 minutter på internett daglig. Til sammenligning bruker de mellom 9 og 54 år i snitt 4 timer og 9 minutter.
Bryter vi tallene ned på 80 år eller eldre, bruker de i underkant av en time daglig på internett i 2023. Det er en økning sammenlignet med tallene fra 2022. Artikkelen viser også at det er en større andel av kvinnene over 80 år som bruker internett enn menn i samme aldersgruppe. Samtidig er det mennene som bruker mer tid på internett en gjennomsnittsdag.
Nyheter i de tradisjonelle mediene
Seniorbefolkningens bruk av medier gjenspeiles i nyhetskonsumet. Seniorer får med seg nyheter gjennom de tradisjonelle mediene som radio eller TV, og de leser mer papiraviser. Lineær-TV er den vanligste kilden til nyheter blant personer 55 år og eldre.
Stadig mer av nyhetskonsumet i befolkningen skjer digitalt og spesielt sosiale medier har fått en viktig rolle. De yngre bruker sosiale medier som sin hovedkilde for nyheter. Blant seniorene synker andelen som bruker sosiale medier for nyheter med stigende alder. Over halvparten av 55-66 åringene bruker sosiale medier for å få med seg nyheter daglig, mens blant personer 80 år eller eldre er det en av fem som gjør tilsvarende.
Tilgang på mobil, pc og pad
Mobiltelefonen har blitt en stor del av befolkningens hverdag. Nær alle i seniorbefolkningen har tilgang til privat mobiltelefon. I snitt bruker de nær 1,5 time på mobiltelefonen daglig, først og fremst til telefonsamtaler.
Det er også størst andel av de mellom 67-79 år i befolkningen som har tilgang til iPad eller nettbrett i hjemmet, med 63 prosent. Seniorene har også i stor grad tilgang til PC eller MAC i hjemmet, i likhet med den øvrige befolkningen, men i mindre grad tilgang til øvrige medier.
Seniorer i Norge
«Seniorer i Norge» er en artikkelsamling fra SSB skrevet på oppdrag for Senteret for et aldersvennlig Norge. Artikkelserien gir en overordnet beskrivelse av demografi og levekår for seniorbefolkningen i Norge. Serien er en videreføring av SSBs tidligere publikasjoner «Eldre i Norge 1999», «Seniorer i Norge 2005» og «Seniorer i Norge 2010». I artikkelserien belyses viktige områder i seniorers liv ved å vise til statistikk over seniorers demografi, levekår, helse, tidsbruk, utdanning, yrkesdeltakelse og økonomi blant annet.
På SSB sine sider finner du oversikt over alle de publiserte artiklene i serien.