Seniorer i Norge: Mange har god helse
Det er flere eldre i dag enn tidligere, de lever lenger og mange har god helse. Drøyt seks av ti seniorer har god eller svært god helse, og andelen som rapporterer om dårlig helse er lav.
Det viser den nyeste artikkelen i artikkelsamlingen "Seniorer i Norge" som Statistisk sentralbyrå skriver på oppdrag fra Senteret for et aldersvennlig Norge. Artikkelen ser nærmere på levevaner, men også helsetilstand, begrensinger i hverdagen og bruken av ulike helse- og omsorgstjenester hos befolkningen fra 55 år og over.
Flere friske leveår?
Ifølge indikatoren Healthy Life Years (HLY), estimert av Eurostat, kan norske seniorer forvente å ha 15 friske leveår etter fylte 65 år. Antallet friske leveår har vært ganske stabilt de siste ti årene, med 15,9 år i 2019 (før korona) og 14,5 år i 2022. Dette betyr at nordmenn i gjennomsnitt lever til de er rundt 80 år før de opplever betydelige helseproblemer.
Seniorene er fysisk aktive
Å være aktiv kan bidra til reduksjon av ulike plager og gi økt velvære og trivsel. Fysisk aktivitet kan være alt fra lett bevegelse, mosjon eller trening.
Artikkelen viser at 75 prosent av seniorbefolkningen oppgir at de er fysisk aktive minst en gang i uken, 17 prosent er det sjeldnere enn ukentlig, mens 8 prosent aldri er aktive. Dette i motsetning til de under 55 år, hvor 85 prosent er i fysisk aktivitet ukentlig, mens 3 prosent aldri er det.
Sett over tid, så viser også artikkelen at dagens seniorer er mer aktive enn for ti år siden. Der viser artikkelen en nedgang i andelen som oppgir at de aldri mosjonerer, fra 31 prosent i 2015, til 23 prosent i 2019, blant personer 75 år og eldre.
Andelen som mosjonerer minst en gang i uken blant de eldste har også gått opp, fra 59 prosent til 65 prosent i samme periode.
De fleste har god helse
Hvor god helse har du alt i alt? Det er et av spørsmålene i levekårsundersøkelsen, som artikkelen refererer til. Den viser at tre av fire i befolkningen oppfatter egen helse som svært god eller god. Helsen reduseres sakte med økende alder, men nesten seks av ti i aldersgruppen 75+ synes fortsatt at helsen er god.
Artikkelen peker også på at få seniorer rapporterer om dårlig helse, og at mange justerer forventningene til egen kropp med alderen. Menn vurderer oftere egen helse som god sammenlignet med kvinner. Personer med høyere utdanning har ofte bedre helse. Artikkelen peker på at det kan skyldes flere faktorer, blant annet bedre tilgang til helseinformasjon, sunnere livsstilsvalg og bedre arbeidsforhold. Utdanning gir også større muligheter for å forstå og navigere i helsevesenet.
Bruk av helse- og omsorgstjenester
Funksjonsevnen endrer seg over livsløpet, og særlig for personer 75 år og eldre. Vanligst er det med hørselsvansker og bevegelsesvansker. En reduksjon i funksjonsevnen er en viktig grunn til at eldre i snitt bruker mer helse- og omsorgstjenester enn yngre gjør.
Artikkelen viser at bruken av omsorgstjenester øker kraftig etter fylte 80 år, og kommunale tjenester tilpasses stadig mer til hjemmeboende eldre med høyt bistandsbehov. Samtidig er det en nedgang i bruken av institusjonstjenester som sykehjem.