Seniorer i Norge: Utdanningsnivået har økt markant

Postet: 15.10.24 (oppdatert 15.10.24)
Seniordame står å underviser
Blant seniorene som tok universitets- og høgskoleutdanning i skoleåret 2022/2023 var det flest som tok lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk. Foto: Centre for Ageing Better

I 2000 hadde 14 prosent av seniorene universitets- og høgskoleutdanning. I 2023 har tallet steget til 30 prosent. Det viser den fjerde artikkelen i artikkelserien "Seniorer i Norge " som Statistisk sentralbyrå skriver for Senteret for et aldersvennlig Norge.

Artikkelen ser på utviklingen av seniorenes utdanningsnivå mellom 2000 og 2023, og gjør samtidig et dypdykk i utdanningsnivået i 2023. Deretter ser artikkelen på i hvilken grad seniorene (55 år+) deltar i formell utdanning, ikke-formell opplæring og uformell læring.

Les hele artikkelen her

Flere med høyere utdanning

Utdanning og opplæring er avgjørende for den enkeltes livskvalitet, bedrifters innovasjon og for å utvikle et godt samfunn. Og i tråd med tanken om livslang læring er opplæring også sentralt for seniorenes livskvalitet og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv.

Artikkelen viser at det over tid har det skjedd betydelige endringer i utdanningsnivået i seniorbefolkningen. 

De siste 20 årene har tallet på seniorer med universitets- og høgskoleutdanning økt fra 14 prosent til 30 prosent. Det er også en større andel seniorer med fullført utdanning på videregående nivå. Her har tallet steget fra 42 prosent til 47 prosent fra 2000 til 2023

Kvinnene har tatt igjen mennene

Ser vi på utdanningsnivået for kvinner og menn i seniorbefolkningen, har det også skjedd store endringer de siste 20 årene. I 2000 hadde 18 prosent av menn over 55 år universitets- og høgskoleutdanning. For kvinnene var tallet 11 prosent.

Når vi hopper frem til 2023 har kvinner i seniorbefolkningen har tatt igjen menn når det gjelder andelen som har utdanning på universitets- og høgskolenivå. For kvinnene er tallet nå 30 prosent, mens mennene ligger på 29 prosent.

Store geografiske forskjeller i utdanningsnivå

Artikkelen har også sett på forskjeller på seniorenes utdanningsnivå fordelt på kommuner og fylker.

I de fleste kommunene i Norge hadde mellom 20 og 30 prosent av seniorbefolkningen høyere utdanning i 2023. Kommunene med lavest andel seniorer som har høyere utdanning ligger i Nordland og Trøndelag fylke, slik tendensen også er for befolkningen som helhet.

Med kommuneinndelingen i året 2023 var det fem kommuner, alle på det sentrale Østlandet, hvor over 40 prosent av seniorene hadde universitets- eller høgskoleutdanning. 

Få seniorer deltar i formell utdanning

I skoleåret 2022/2023 var det i underkant av 10.000 seniorer som deltok i formell utdanning (all offentlig godkjent utdanning som leder til formell kompetanse). 78 prosent av disse var registrert i høyere utdanning. Dette omfatter både høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoler) og universitets- og høgskoleutdanning.

Artikkelen viser også hvilke fagfelt seniorene utdanner seg innenfor. Blant de som tok universitets- og høgskoleutdanning var det flest som tok lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk, og nesten like mange i humanistiske og estetiske fag. 

Mer vanlig med ikke-formell opplæring og uformell læring

For seniorene er det mer vanlig med ikke-formell og uformell læring. 

En undersøkelse gjennomført i 2022/2023 viste at 36 prosent av seniorbefolkningen i alderen 55 til 69 år hadde deltatt i ikke-formell opplæring de siste 12 månedene.

I samme undersøkelse ble respondentene spurt om deltakelse i ulike typer ikke-formell opplæring, som eksempelvis kurs, seminar eller konferanse, opplæring på jobben og privattimer. Den mest populære typen blant seniorene, var seminar eller konferanse.

Seniorer i Norge

«Seniorer i Norge» er en artikkelsamling fra SSB skrevet på oppdrag for Senteret for et aldersvennlig Norge. Artikkelserien gir en overordnet beskrivelse av demografi og levekår for seniorbefolkningen i Norge. Serien er en videreføring av SSBs tidligere publikasjoner «Eldre i Norge 1999», «Seniorer i Norge 2005» og «Seniorer i Norge 2010». I artikkelserien belyses viktige områder i seniorers liv ved å vise til statistikk over seniorers demografi, levekår, helse, tidsbruk, utdanning, yrkesdeltakelse og økonomi blant annet.

På SSB sine sider finner du oversikt over alle de publiserte artiklene i serien.