Fremtiden vil se annerledes ut. Og hvordan vi vil ha det varierer. Men et faktum i tiden som kommer er at vi blir flere eldre og færre yrkesaktive. Det betyr at det må tenkes nytt og annerledes for å sikre et bærekraftig samfunn.

Dagens og fremtidens eldre vil leve flere sunne og aktive år med ønske om deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Det er et uttalt mål at eldre skal bo hjemme så lenge som mulig, og det er det de fleste ønsker. Men for mange kommer det likevel en tid med behov for hjelp og omsorg.

Tre av fire vil betale

Opinion gjorde i 2020 en undersøkelse for Helsedirektoratet som forteller oss hvilke forventinger dagens og fremtidens eldre har til alderdommen. Og ikke minst hva de er villige til å betale for av egen lomme for ulike tjenester.

I undersøkelsen får vi et innblikk i hvilke faktorer aldersgruppen 54 – 80 år mener er viktige i livet. Her seiler jobb og helse opp som de mest sentrale.   

Åtte av ti har et sterkt ønske om å bo hjemme lenge, men uten at det skal være en belastning for de nærmeste. Halvparten av oss forventer at det offentlige betaler for en eventuell nødvendig tilretteleggelse av boligen for at vi kan bo hjemme lengre. Men vi er ikke fremmede for å flytte til tilrettelagt bolig når den tid kommer. Sju av ti har forventninger til å bli tatt hånd om av det offentlige ved behov.

Få av respondentene som er mellom 54 og 80 år har kjøpt og betalt hjelp i hjemmet per i dag, men hos tre av fire er det stor villighet til å kjøpe og betale for hjelp i hjemmet i fremtiden, viser undersøkelsene fra Opinion.

De unge er mer villige til å betale

Når vi ser på den andre undersøkelsen, Helsepolitisk barometer fra Kantar, svarer 40 prosent at de er villig til å betale for hjelp og praktisk bistand i hjemmet når de blir eldre. Omtrent like mange sier de ikke er villige til dette. De resterende 20 prosentene vet ikke. Undersøkelsen viser videre at det er aldersgruppen under 30 år som har størst vilje til å betale for tjenester når de blir eldre.

Setter vi resultatene fra de to undersøkelsene opp mot hverandre, viser de altså noen forskjeller i hva vi er villig til å betale for av hjelp og tjenester.

− En mulig forklaring kan være at respondentene i Opinion sine undersøkelser er eldre og kanskje har erfaringer som pårørende til egne foreldre som gjør dem mer innstilt på å kunne betale for tjenester for å få en god alderdom. Kantar sin undersøkelse representerer på sin side hele befolkningen, sier Wenche Halsen, leder av Senteret for et aldersvennlig Norge.

Ny generasjon eldre

En annen ting som kommer frem av undersøkelsene at dagens eldre og kommende eldre vil ha andre ønsker og behov for alderdommen enn tidligere generasjoner.

− Som gruppe har de bedre helse, mer utdanning og høyere inntekt. Undersøkelsene viser at mange vil ha en annen innstilling til det å kjøpe seg hjelp og tjenester. Og det vil også bli helt avgjørende for å sikre en bærekraftig økonomi i årene som kommer, oppsummerer Wenche.

Lavterskeltilbud

Men hvem sitter med ansvaret for at vi skal få en god alderdom?

− Her er det mange som kan og må bidra. Kommunen og dens tjenester er grunnleggende og viktig for innbyggere i alle aldre. Næringsliv og handel må utvikle brukervennlige produkter, løsninger og tjenester som eldre har behov for. Det vil være behov for å utvikle lavterskel servicetjenester som vil avlaste pårørende og gjøre at vi greier oss selv lenger. Slike servicetjenester finnes i en rekke land, forklarer Wenche.

− Samtidig er frivilligheten en del av den grunnleggende velferden vi har i Norge. Den bidrar til at eldre får brukt seg og sine ressurser inn i alderdommen, legger hun til.

Samarbeid, nettverk og partnerskap

Avslutningsvis påpeker Wenche at det også handler om at den enkelte selv må ta ansvar, og bruke sine ressurser, og at vi også må betale mer selv for å sikre oss en alderdom i tråd med våre ønsker og behov.

− Det å sikre et bærekraftig samfunn i disse store demografiske endringene betyr at hele storsamfunnet være med og tenke nytt. Her vil samarbeid, nettverk og partnerskap mellom arbeidsliv, næringsliv, organisasjoner og forskning og den den enkelte selv bidra til at bærekraftmålene nås.