I jakten på nye måter vi kan engasjere enda flere seniorer i frivilligheten, har kommunene i pilotprosjektet «Mobilisering av seniorressursen» erfart at det ikke nødvendigvis er slik at seniorene ser på seg selv som en seniorressurs. De er en ressurs, uten det ekstra substantivet.  

Sammen med Senteret for et aldersvennlig Norge og designbyrået Halogen, har 12 kommuner siden sommeren 2021 utforsket nye metoder og modeller for å engasjere sine seniorer i frivilligheten.

15. februar 2022 deler de sine erfaringer i en digital konferanse der alle landets kommuner er invitert. Denne dagen vil det også presenteres verktøy som er utviklet på bakgrunn av disse erfaringene. Verktøyene blir gjort tilgjengelig for alle, og skal hjelpe kommunene til å tenke nytt som tilrettelegger og innovatør, snarere enn bestiller av fremtidens frivillighet.

For å korte ned ventetiden til februar, har vi spurt to av deltakerkommunene om å dele noen læringspunkter fra prosjektet. Nærmere bestemt trøndelagskommunen Midtre Gauldal og Vefsn kommune i Nordland.  

Sett innbyggernes behov først

For deltakerkommunene har det vært en intensiv prosjektperiode, der de med støtte fra Halogen, har testet ut ulike designverktøy og metoder som styrker deres innovasjonsevne. Her har de fått bryne seg på tjenestedesign, fremsynsmetodikk, systemisk design, gevinstrealisering og veikartmetodikk.

Med tjenestedesign som utgangspunkt har fokuset vært å avdekke innbyggernes behov og forventninger, snarere enn kommunenes eget behov eller antagelser om innbyggernes behov. Derfor ble kommunene i høst sendt ut for å snakke med sine innbyggere.

Vefsn og Midtre Gauldal ønsket begge å kartlegge nettopp hva det er som gjør at folk engasjerer seg. De tok imidlertid utgangspunkt i litt ulik tilnærming; de inviterte henholdsvis til workshop og kafedialog.

Her kan du lese mer om prosjektet «Mobilisering av seniorressursen» og hvilke kommuner som har vært med.

Ikke seniorressurs, men ressurs

I Vefsn gjennomførte de to workshoper på samme dag for å gjøre det mulig for ulike folk å delta. Målgruppen var Vefsningen mellom 60 og 75 år. 

− Vi forsøkte å gjøre noen ekstra stunt for å rekruttere de yngste i målgruppen til workshopen. Da var tilbakemeldingen at de ikke følte det angikk dem, forteller Anne-Marit Almås Marken, enhetsleder Folkehelse.

− Seniordefinisjonen er «kunstig» fordi vi i dagens samfunn aldri ønsker å definere oss inn i det. De som deltok i workshopen hadde en gjennomsnittsalder på 73 år. De snakket likevel om andre som «de eldre» som noen andre, og viktigheten av å ivareta de eldre.

Dette er også noe av det Anne-Marit trekker frem som den viktigste lærdommen i prosjektet.

− Hvis vi skal nå tak i målgruppen for prosjektet mobilisering av seniorressursen må vi må legge til rette for universelle strategier, som når alle, men med ekstra tiltak rettet mot målgruppen. Det er ingen som vil identifisere seg med å være en seniorressurs. Fordi de ikke identifiserer seg med begrepet senior. De er ressurser for samfunnet vårt!

Frivillig uten forpliktelser

I Midtre Gauldal kommune inviterte de bredt til kafedialog, og startet med å få deltakernes tanker og innspill, nettopp på begrepet «senior». Deretter kartla de i grupper hva som gjør at innbyggerne deres er engasjert i dag, og hva som eventuelt skal til for å engasjere seg mer.

− Vi inviterte deltakerne med den målsetting å få ulike grupper blant innbyggerne til å delta, og da særlig å få med innbyggere som ikke er så engasjerte allerede – vi målrettet altså invitasjonene. Dette var lurt, forteller Bodil Brå Alsvik, assisterende kommunedirektør.

Og med riktig målgruppe på plass, hva fant dere ut? Hva er det som engasjerer?

− Vi fant først og fremst ut at det er behovet for og ønske om møteplasser som er mest framtredende. Videre at det er nødvendig at aktiviteter er organisert. De fleste vegrer seg for å ta på seg oppgaver som går på å sette i system, planlegge og organisere. De ønsker ikke å forplikte seg – at «frivillighet ikke må bli tvang». De fleste ønsker å engasjere seg i praktiske aktiviteter, forteller Bodil.

Ulik motivasjon

Vefsn sitter igjen med noe av den samme innsikten etter sine workshoper. Her fant de også en tydelig forskjell mellom menn og kvinner i hva som er de viktigste driverne for å engasjere seg.

− For kvinnene var det viktig å engasjere seg som medmenneske og for å få følelsen av tilhørighet. Kvinnene var mer opptatt av omsorg for andre. For mennene var det viktig å få bruke kunnskapen og interessen sin. De vil i større grad dra andre med inn i sine interessefelt, forteller Anne-Marit.

Tverrfaglige samarbeid

Som nevnt innledningsvis har kommunene vært igjennom en intensiv høst. Internt har de opprettet arbeidsgrupper som har jobbet med prosjektet, men de har også delt erfaringer og lært å kjenne de andre deltakerkommunene.

For Midtre Gauldal har prosessen i seg selv gitt de både viktige påminninger og nyttig kunnskap og innsikt.

− Vi har fått en påminning om at prosess krever tid. Det gjør seg ikke selv. For å få fullgodt resultat må arbeidet prioriteres. Videre har vi sett nytteverdien av tverrfaglig og tverretatlige samarbeid, og at flerfaglighet under god ledelse gir merverdi, forteller Bodil.

Hun forteller videre at prosessen har synliggjort deltakerkommunenes felles utfordringer når det gjelder den demografiske utviklingen, og at det er ganske stor likhet i tilnærmingsmåte og valg av konsepter.

− Vi har fått mange gode tips både ved å høre og være i dialog med de andre deltakerkommunene. Ikke minst har vi lært hvor viktig det er å være ydmyk og lydhør overfor innbyggerne – ikke presentere ferdig planlagte konsept.

Språk er viktig

Og når de nå har vært igjennom en prosess der deres erfaringer danner grunnlaget for verktøy som også andre kommuner kan ta i bruk, er det noe som har overrasket eller fått de til å se ting på en annen måte?

− Nødvendigheten av grundige forberedelser til kafedialoger og andre opplegg for innbyggerdialog og nødvendigheten av lokalkunnskap og et visst kjennskap til deltakerne som inviteres – for å lykkes, forteller den assisterende kommunedirektøren i Midtre Gauldal.

Og for Vefsn?

Anne-Marit trekker frem viktigheten av å se enkeltmennesket i rekrutteringsarbeidene.

− Vi vil alle bli verdsatt. Føle at det er behov for akkurat oss. Det å bli spurt om å delta direkte gir en opplevelse av å være ønsket inn. Det krever at de frivillige organisasjonene må invitere inn enkeltpersoner.  De fleste menneskene har behov for å bli invitert inn. Det er en terskel å komme av seg selv, selv om de ønsker å delta.

− Den morsomste lærdommen er for øvrig denne, legger hun til. Det er langt fra alle i målgruppen som føler seg fortrolig med ordet workshop. Det var en av deltakernes som lurte på om jeg forsøkte å selge han noe i og med jeg benyttet ordet «shop» i invitasjonen. Rett språk er viktig.

Delingskonferanse 15. februar fra 13.00 til 15.30

Flere erfaringer fra deltakerne i prosjektet får du altså den 15. februar når det inviteres til digital delingskonferanse.

Invitasjon med påmelding sendes ut rett over nyttår. Les mer om konferansen her.