Det er ikke hvem som helst som i juni ble utnevnt til ny leder av Rådet for et aldersvennlig Norge. Berit Brørby har 24 års fartstid på Stortinget. Flere av de i presidentskapet. 71-åringen har klare ambisjoner og forventninger til arbeidet hun nå skal ta fatt på.

− Jeg liker å gjøre det kort, uten for mye snikksnakk. For meg handler aldersvennlig om et tilrettelagt og fritt lokalmiljø for alle – i alle aldre, konstaterer Berit på spørsmål om hva aldersvennlig betyr for henne.

Øke bevisstheten

Knappe timen etter at regjeringen, ved helse og omsorgsminister Ingvild Kjerkol, utnevnte henne til rådsleder, ledet hun sitt aller første rådsmøte. Berit er også tydelig på hvorfor hun valgte å takke ja til oppgaven. 

− Dette er både en utfordrende og viktig jobb. Arbeidet med aldersvennlig handler om å se på mulighetene og finne løsninger. Sånn jeg ser på det, er rådet både en tenketank, idebank og et «råd» i ordets enkleste forstand. Men det er mange måter å gi råd på, smiler hun lurt.

− Vår viktigste jobb er å gjøre lokalsamfunnet og befolkningen bevisst på mulighetene og verktøyene som allerede finnes. Vi må bli flinkere til å bry oss om hverandre og vise at eldre er langt mer enn en budsjettpost, understreker hun. − Vi må etterspørre og kartlegge ubrukte ressurser hos de eldre.

Politikk og industri

Berit er født og oppvokst i Oslo. Hun startet karrieren som butikkansatt, før hun tok steget inn i industrien. I 1979 tok hun fatt på livet i politikken som medlem av Jevnaker kommunestyre og Oppland fylkesting. Knappe seks år etter ble hun valgt inn på Stortinget. Her satt hun blant annet 11 år i Finanskomiteen og flere år i Stortingets delegasjon til Nordisk råd, samt 8 år i Stortingets presidentskap. I 2009 takket hun nei til gjenvalg.

Siden den gang har Berit vært engasjert i en rekke styreverv. Hun bruker også store deler av tiden på venner og familie – med barn, barnebarn og nå også et oldebarn.

Generasjonsmøter

Og nettopp generasjoner er noe den nye rådslederen mener bør stå sentralt i arbeidet med aldersvennlig.

− Den oppvoksende generasjonens stemme må bli sett, hørt og verdsatt. Også i rådet sitt arbeid.

− Det handler om generasjonsoverføring. De yngre sitter med en helt annen innfallsvinkel. Tiltak for de som er eldre i dag står selvsagt på agendaen vår, men rådets arbeid handler også om å se inn i glasskula. Skal vi få til et aldersvennlig samfunn i fremtiden, så mener jeg at vi ikke klarer det godt nok uten å ha med den oppvoksende generasjonen.

Digital inkludering

Berit innrømmer at aldersvennlig ikke har stått høyest på hennes dagsorden tidligere.

− Jeg har jo begynt å følge med og blitt mer observant på en del ting. Når jeg leser eller lytter til debatter, tenker jeg nå hele tiden at dette er noe jeg kan ta med meg inn i rådet.

Så, hva blir din hjertesak?

− Rådet har allerede gjort mye bra. For meg peker digital inkludering og universell utforming seg ut som to viktige temaer. 

Og Berit mener vi må snu litt på flisa når vi snakker om digitalisering, på samme måte som når vi snakker om demografiendringene og mulighetene som ligger i at vi blir flere eldre.

− Ingen liker å føle seg utenfor. Når vi snakker om digitalisering må vi snakke om digital inkludering – ikke digitalt utenforskap. Det begrepet gir på ingen måte motivasjon til de 600 000 som er ikke-digitale, mener Berit.

Økonomi og holdninger er barrierene

Men det er klart at det er noen hindringer når man jobber med samfunnsutvikling.

Hva mener du er den største utordringen på veien til å skape et mer aldersvennlig samfunn?

− Økonomi og bevisstgjøring. Eller holdninger, kommer det kontant fra Berit.

−  Det er i kommunene folk bor. De fleste lever gode liv, men det handler som jeg har nevnt tidligere, om å endre litt på holdningene. Eller rettere sagt dytte litt på bevisstheten og bruke de verktøyene som finnes i lokalmiljøet. Vi kan ikke lage nye greier hele tida.

Politisk vilje

Og på nytt peiler hun inn på viktigheten av å inkludere alle generasjoner. 

− Vi skal peke opp og frem. De eldre, de som er som meg – vi er fornøyde med lite. Neste generasjon, de kommer til å ha et helt annet krav til lokalmiljøet sitt når de blir eldre. Vi må bli flinkere til å bry oss om hverandre og knytte sammen generasjonene.

− Og selv om det ligger mange verktøy i lokalsamfunnet, så er det en gang slik at tiltak koster. Og her handler økonomi om politisk vilje, avslutter Berit.

Mer om arbeidet til Rådet for et aldersvennlig Norge.