I 2050 vil landets 11 fylker ha flere innbyggere over 65 år enn under 19 år. Det viser tallene i Statisk sentralbyrås (SSB) befolkningsframskrivingsrapport som ble lagt fram tidligere i år.

− Samarbeid mellom privat- og offentlig sektor og frivilligheten – blir avgjørende for å møte demografiendringene, understreker Wenche Halsen, leder av Senteret for et aldersvennlig Norge.

− Dette er på ingen måte noe fylkeskommunene eller kommunene kan løse alene. Ei heller helse- og omsorgssektoren. Flere aktører må på banen. Vi må skape velferd på nye måter. Samtidig som hver enkelt av oss har et ansvar for å planlegge hvordan vi vil ha det når vi blir eldre.

Hele Norge blir eldre

Resultatene fra 2022-framskrivingen skiller seg i liten grad fra tallene SSB presenterte i 2020.

− Resultatene viser befolkningsvekst i sentrale strøk og sterk aldring i distriktene. Dette er trender som har foregått over lengre tid og som framskrivingene viderefører, sier SSB-forsker Sturla Løkken på SSB sine nettsider.

Innbyggerne i distriktskommunene er relativt gamle allerede i dag, men i 2050 vil en av tre innbyggere i flere av disse kommunene være over 65 år.

− Konsekvensene av den demografiske utviklingen utfordrer velferdssamfunnet på mange områder. Det er en utfordring for hele nasjonen selv om den vil treffe ulikt i den enkelte kommune, sier Wenche.

Økt dialog gjennom partnerskap

Bevissthet om demografiendringene og arbeidet som må til for å møte befolkningssammensetningen er allerede i godt i gang i flere kommuner. Og i senteret sitt Nettverk for aldersvennlige lokalsamfunn, er over 190 av landets kommuner med.

− Men vi må løfte og dele kunnskapen om endringene enda bedre – både når det gjelder utfordringer og muligheter, konstaterer Wenche.

− Gjennom senterets partnerskapsordning har vi allerede fått med en rekke spennende og strategiske partnere. Målet er å skape synergier, økt dialog og stimulerer til samhandling på tvers. Over kommunegrenser, interesser og fagfelt, fortsetter hun.

Hver og en av oss må ta ansvar

Det er ikke bare storsamfunnet som må sette demografiendringene på agendaen.

− Vi skal selvsagt være trygge på at vi får den hjelpen og de tjenestene vi trenger når det er behov for det. Det er et samfunnsansvar. Samtidig er det mye du og jeg kan gjøre selv. Vi må planlegge for hvordan vi vil ha det når vi blir gamle, sier Wenche.

Og planlegge viser det seg at det flere som gjør. Les mer på Planleggelitt.no

− 4 av 5 mellom 45 og 59 år svarer at de har planlagt eller gjort seg noen tanker for å få den pensjonisttilværelsen de ønsker seg. Og her ser vi at de aller fleste er opptatt av hvordan de skal sikre seg en trygg økonomi, holde seg fysisk aktive og ha noe å fylle tiden med, forteller Wenche og viser til resultatene fra Helsepolitisk barometer.

Debatt om demografiendringene

Demografiendringene krever handling på tvers av sektorer. Den krever nye løsninger. Smarte løsninger. Bærekraftige løsninger.

− Vi må skape velferd på nye måter, gjennom fokus på en helhetlig samfunnsutvikling og ved å få flere aktører på banen. Vi må ta samtalene og debattene om hva demografiendringene betyr. Og ikke minst hvilke muligheter som følger med både lokalt, regionalt og nasjonalt, avslutter Wenche.