Nå går de gamle hjem
Nå går de gamle hjem
− Nei, det gjør vi ikke. Til det har vi alt for mye å by på, konstaterer Trude Drevland, leder i Rådet for et aldersvennlig Norge.
Kommentaren kommer i forbindelse med at rådet, som ble opprettet av Solbergregjeringen i 2019, i disse dager jobber med sin sluttrapport. Her oppsummeres både erfaringene rådet har gjort seg så langt i arbeidet med et aldersvennlig Norge, men også utfordringene og veien videre.
− Det er en stor jobb å skape forståelse for at aldring er noe mer enn helse og omsorg. Flere friske eldre som lever lenger er ikke helse og omsorg, men samfunnsutvikling. Og det må også håndteres i den konteksten, understreker Trude.
Fortsatt en jobb å gjøre
Vi blir stadig eldre og bor hjemme lenger enn før. Vi lever i dag som friske pensjonister i 20–30 år.
− Det er mye tid som skal fylles med aktiviteter og mye verdi samfunnet kan ha nytte av. Et aldersvennlig Norge sørger for at vi kan bidra og delta i å skape et godt samfunn og et godt liv – hele livet.
− Men, legger Trude til, her har vi alle fortsatt en stor jobb å gjøre.
Vi vet at eldre er ressurser
Faktum er at om få år er vi flere over 65 år enn under 20 år. I 2060 står det to yrkesaktive bak hver pensjonist. I dag et det fire.
Trude er tydelig på at vi må se på dette som en mulighet, snarere enn et problem.
− Demografiendringene tegnes ofte som et helsvart bilde. Her må vi bruke den fargepaletten vi har, og se at de eldre selv er en del av løsningen. De er en kraftfull farge. En bærekraftig velferd og økonomi krever at samfunnet i større grad enn det vi gjør i dag, verdsetter og legger til rette for at kompetansen og erfaringene til de over 60 år brukes.
− At vi lever lenger er jo ikke annet enn en suksesshistorie! Å jo flere eldre vi blir dess flere eksperter er det på det å bli eldre. Så det er bare å spørre oss til råds, smiler Trude.
Den enkeltes ansvar
Rådet for et aldersvennlig Norge har gjennom de tre siste årene engasjert seg i ulike saker, sett på mulige løsninger og dyttet i de retningene der det kan og bør dyttes.
− Å skape et aldersvennlig samfunn handler om hva samfunnunnet kan gjøre for at eldre skal kunne delta, leve aktive liv og bevare sin selvstendighet så lenge som mulig. Samtidig handler om den enkeltes ansvar for eget liv, helse og alderdom.
− Like viktig som at samfunnet ser oss som den ressursen vi er, må vi også selv tenke over hva vi kan bidra med, hva vi har lyst til å gjøre og hva som føles meningsfylt.
Og her mener Trude den enkelte må ta ansvar, å planlegge for å kunne leve et godt liv hele livet.
− Neste generasjon eldre må også planlegge for alderdommen, like mye som de planlegger for pensjonsordninger, konfirmasjon, skole eller sydenturer. De må planlegge for hvordan og hvor de vil bo og hva de skal fylle tiden sin med.
− Enten vi vil det eller ikke, så har vi et eget ansvar, også for den siste delen av livet.
Bekymret for digitalt utenforskap
Et av temaene som har stått høyt på agendaen til rådet er eldre og digitalisering.
Ifølge en kartlegging gjort av Kompetanse Norge for KMD regnes 600 000 nordmenn ikke digitale. Enten fordi de ikke har et smartprodukt som telefon eller PC, eller fordi de ikke vet hvordan produktene skal brukes. Hovedtyngden av de ikke digitale er over 60 år.
Det vil være behov for en systematisk opplæring og for holdningsendring blant de som er med digital frykt.
− Å være digital hindre utenforskap og vil også bidra til å bekjempe ensomhet. Dette er en sak vi har jobbet godt med. Selv om vi gjerne skulle sett temaet og begrepet aldersvennlig brukt mer i Hurdalsplattformen, er det i et minste gledelig å se at aldersvennlig er brukt knyttet til digitalisering. Det har vært stor ekstern interesse for dette temaet, avslutter Trude.
Rådet for et aldersvennlig Norge skal fungere med samme medlemmer og rådsleder frem til den nye regjeringen har gjort sine vurderinger om veien videre.