Dagens offentlige transporttilbud for eldre dekker på langt nær eldres transportbehov for å få gjennomført daglige gjøremål overalt i landet. Og utfordringen er størst i distriktene. 

Det viser undersøkelsen Kartlegging av transport for eldre som Vista Analyse har gjennomført på oppdrag for Helsedirektoratet. Rapporten presenterer hvilke transportløsninger som er tilgjengelig for eldre i Norge i dag, hvordan de fungerer og hvilke løsninger som kan fungere i fremtiden.

− I planleggingen av aldersvennlige samfunn, er transport et viktig og prioritert område, understreker Wenche Halsen, leder av Senteret for et aldersvennlig Norge.

− Gode og tilgjengelige transportmuligheter er viktig, ikke bare for å kunne gjøre praktiske ærend, men like mye for å kunne være selvstendig, uavhengig, samt opprettholde sosial kontakt og motvirke ensomhet.

Motvirker ensomhet

Undersøkelsen peker særlig på utfordringer i landets distrikter. Kun 7 prosent av eldre i de minst sentrale kommunene svarer at de benytter kollektivt transporttilbud for å handle, mens 80 prosent kjører egen bil og 12 prosent blir kjørt av andre.

Videre kommer det frem i undersøkelsen at 38 prosent i aldersgruppen over 85 år svarer at de har utfordringer med å kjøre bil på egenhånd eller ikke har førerkort/bil, mot 20 prosent i aldersgruppen 75 til 79 år.

− Skal eldre kunne bo hjemme lengst mulig å klare seg selv, må det være løsninger og tilbud som gjør at de kommer seg fra A til B på en trygg måte – også den dagen det å kjøre bil på egenhånd ikke er et alternativ, konstaterer Wenche, og legger til: Det hjelper ikke at det er etablert gode møteplasser og arenaer for sosiale aktiviteter, om det ikke er mulig å komme seg dit.

Behov og tilbud

Der det samtidig kommer frem at det offentlige transporttilbudet i svært liten grad legger til rette for eldres gjøremål, er det likevel slik at få eldre (91 prosent) opplever at de er forhindret fra å utføre sine hverdagslige gjøremål på grunn av transportmangel.

− Dette er stort sett de samme som oppgir at de kjører bil, går eller bor i sentrale områder der kollektivdekningen er god. Blant de som oppgir at de er forhindret fra å utføre sine hverdagslige gjøremål, oppgir 23 prosent at de ikke kjører bil, heter det i rapporten.

Denne tilsynelatende motsetningen kan forklares med at eldre i stor grad kjører egen bil eller går til butikken, frisøren eller til andre aktiviteter i hverdagen. Bilen er også det mest brukte transportmidlet i forbindelse med besøk hos familie og deltagelse i sosiale aktiviteter.

Utfordring i distriktene

For å imøtekomme eldres transportbehov finnes det allerede en rekke ulike løsninger som synes å fungere godt. I alle fylker, og som en del av fylkeskommunens kollektivtilbud, finnes ulike former for bestillingsruter, serviceruter eller handlebusser.

Det finnes også flere lokale eksempler som er i regi av enten kommunen, frivillige ideelle organisasjoner, frivillighetssentraler, eldresenter eller ulike samarbeid mellom frivillige og kommunen.

− På tross av dette, viser også undersøkelsen at transporttilbudet for eldre er mangelfullt eller fraværende i store deler av landet – og spesielt gjelder dette i distriktene, avslutter Wenche.

Rapport ble presentert under Arendalsuka i et arrangement i regi av Kollektivtrafikkforeningen og Senteret for et aldersvennlig Norge. Se opptak her: Aldersvennlig transport – har vi råd til å la være?