28. februar hadde Senteret for et aldersvennlig Norge gleden av å servere faglig påfyll, tips og råd til de som jobber med rekruttering, personalledelse og ledelse. Tema var demografiendringene, og hvordan de påvirker arbeidsstokken – og i neste omgang også kundegrunnlaget til norske bedrifter.   

− Om ti år er vi flere mellom 60 og 69 år, enn mellom 20 og 29 år. Og allerede neste år er hver fjerde person i Norge over 60 år, innledet Wenche Halsen, leder av Senteret for et aldersvennlig Norge.

Videre stilte hun spørsmål om norske virksomheter er forberedt på hva dette betyr for dem. Og hvilken plass alder har når mangfold diskuteres i ledergruppa, markedsavdelingen eller i innovasjonsmiljøene.

Med økt andel eldre, både som arbeidstakere, men ikke minst som kunder – har ikke norske bedrifter råd til å la være å tenke alder i større grad.   

Framtidens arbeidsstyrke

Som første innleder denne morgenen gav Astri Syse, seniorforsker ved avdeling for helse og ulikhet i Folkehelseinstituttet, tilhørerne et godt innblikk i hvordan fremtidens arbeidsstyrke vil se ut.

Med utgangspunkt i at hovedarbeidsstyrken defineres som de mellom 20 – og 64 år, pekte Syse både betydningen av helse, arbeidshelse, arbeidsvilje og ønsker.

− Den potensielle hovedarbeidsstyrken blir mindre fremover. Samtidig blir den også eldre og mer heterogen. Innvandrere vil utgjøre en økende andel av arbeidsstyrken. Om drøye 10 år vil de utgjøre 1 av 4 i hovedarbeidsstyrken, mot 1 av 5 i dag. Og før 2040 vil andelen innvandrere i aldersgruppen 50 til 64 år dobles, fra 15 % i dag til 30 %.

Aldersmangfold setter fart på innovasjonen

Laura Traavik, førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania delte raust av sin kunnskap innen mangfold og inkludering i arbeidslivet. Hun hadde et særlig fokus på hva norske bedrifter, og særlig ledere, kan gjøre for å sikre seg litt av det grå gullet som seniorressursen representerer.

− Vi mangler mangfolds – og inkluderingskompetanse. Norske bedrifter mangler en plan eller strategi. De «glemmer» de over 50 år i sin HR-praksis, kommenterte Traavik.

Hun løftet videre frem forskning som viser at bedriftene mangler en HR-tilnærming til seniorer, og at det samtidig er få norske bedrifter som har alder i sin mangfoldsstrategi

Så hva kan norske bedrifter gjøre?

Laura mener det ikke nødvendigvis trenger å være så vanskelig eller omfattende å få til en endring, og at vi må passe oss for å bare tenke alder. Et menneske er mye mer enn det. Ledere må skape tilhørighet og se enkeltmenneske. Ikke minst er det viktig å ha en bevisst strategi for hvordan de ansatte kan utvikle seg.

− Seniorene trenger ikke bare en ekstra uke ferie, understreket hun, og oppfordret ledere til å fokusere mer på hvordan de kan løfte kompetansen til den enkelte, ikke bare beholde den.

− Definer mangfold bredere, med alder som en viktig del. Ha en mer inkluderende ledelse og kultur. Og ha en mer fokus, bevissthet og praksis rundt karriereplanlegging- og utvikling for eldre, avsluttet hun.

Intuisjon og innovasjon

Seniorforsker Lars U. Kobro fra Universitetet i Sørøst-Norge (SESAM) serverte i sitt innlegg betraktninger rundt innovasjon gjennom samskaping.

Med referanser til Ole Brum, økonomi-nobelprisvinnerne Daniel Kahneman (2002) og Ellinor Ostrom (2006), samt brødrene Dreyfus & Dreyfus, poengterte Kobro behovet for å undre seg, bruke tid på å snu problemstillinger hundre-og-åtti grader, samarbeide om å finne løsninger utenfor opplagte og opptråkkede tankemønstre, og gi rom for intuisjon.

− Intuisjon er innovasjonens viktigste driver. Det er ingen magisk kraft. Intuisjon er en mengde data som kombineres på en fri måte, forklarte han fra scenen.

− Seniorene er en voksende ressurs i samfunnet – erfaringer som gis handlingsrom. Men det må gis handlingsrom, understreket Lars.

− Erfaringer kan ta litt lengre tid å generere til verdier. Men erfaringer som gis handlingsrom frigjør intuisjon. Det er en viktig kilde til innovasjon.

− Samfunnet er i ferd med å få to typer kunnskap i overflod. Overflod av informasjon. Og så er vi i ferd med å få en overflod av eldre mennesker – mennesker med erfaring og evne til intuisjon. Den ressursen kan brukes, ikke med regler og prosedyrer, men ved å sette den fri, konkluderte Kobro.

Vil stryke ordet «eldre»

Kristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv fikk gleden av å avslutte frokostseminaret. Til tross for at hun representerer en næring med ung arbeidsstokk har hun vært en tydelig stemme for saker som dreier seg om seniorene i arbeidslivet. Det var hun også denne morgenen.

− Vi blir flere 60-åringer enn 20-åringer. For alle bransjer som skal vokse, så er det bare en ting å gjøre: Det er å endre rekrutteringspolitikken, konstaterte hun.

Kristin var også tydelig på holdningene og assosiasjonene vi har til begrepet «eldre», og vil at det skal skrotes.

− Eldre enn hva? Hvis halve befolkningen er eldre, er det da et meningsfullt uttrykk? Det følger så mange negative assosiasjoner til eldre. Man er tidligere. Man er arbeidstaker. Godt voksen.

Devold hadde tidligere i år sendt ut en undersøkelse til de rundt 5000 medlemsbedriftene i NHO Reiseliv, og spurt de hvilke fordeler de så i å inkludere godt voksne (ikke eldre). Her svarte 75 % at de var enige i påstanden om at de godt voksne arbeidstakerne er trygge og erfarne i jobben sin. Samtidig var halvparten også enige i at de godt voksne er viktige mentorer og rollemodeller for de yngre ansatte.