− Dere er viktige. Både for dagens eldre og eldre generasjoner som kommer, understreket statsminister Erna Solberg som stod for den offisielle åpningen 27.april. En rekke representanter fra samfunnslivet gav også sine lykkeønskninger – og musiker Ingrid Bjørnov underholdt i kjent stil.  

Senteret for et aldersvennlig Norge og Eldreombudet holder til under samme tak i Ålesund, og åpningen av de to nyopprettede statlige virksomhetene var også felles. Eldreombudet er et selvstendig statlig organ, mens senteret er et kunnskapssenter som tilhører Helsedirektoratet.

Som følge av koronarestriksjonene ble åpningen gjennomført som et heldigitalt arrangement.

Klare forventinger til Eldreombudet og senteret

Det skortet ikke på entusiasmen og engasjementet blant talerne, der forventningene til både Eldreombudet og senteret ble belyst. Mulighetene som ligger i den aldrende befolkningen ble løftet fram, og den viktige eldreressursen fikk også velfortjent plass. At den kommende generasjonen eldre må ta ansvar og planlegge for egen alderdom, var også et sentralt budskap hos flere.

Sametingspresident Aili Keskitalo og lederne for partiene på Stortinget var invitert til å svare på spørsmålet «Hva betyr det å bli eldre for deg?». Her var blant annet trygghet, erfaringer, drømmer og tid tema.

Nederst i saken kan du lese utdrag av alle taler og hilsener fra åpningsarrangementet 27. april.   

Aldring angår alle

Statsministeren innledet sin åpningstale med å understreke at den demografiske utviklingen i Norge berører hele samfunnet.

− I dag vil mange av oss leve både 20 og 30 år som pensjonist. I mange kommuner er to av ti innbyggere over 67 år. Med flere eldre og færre yngre, må vi være bevisst på hvordan vi bruker de eldres ressurser. Hvordan vi bruker teknologi og utformer samfunnet slik at eldre kan delta og engasjere seg slik som de ønsker.

De eldre må bli hørt – men også utfordret

Videre viste Solberg både til stereotypier og usynlige barrierer de eldre står ovenfor, og påpekte viktigheten av at også de eldres stemme blir hørt. De eldres ønsker bør ligge til grunn når vi skal utvikle lokalsamfunn, næringsliv og fremtidens helse- og omsorgstjenester. Både i byene og i distriktene.

− De fleste eldre går ikke i demonstrasjonstog og protesterer. De trekker seg heller tilbake. Både fra Stortinget og Regjeringen har vi derfor ønsket å få frem stemmer. Vi ønsker aktører som kan være talerør og lyttepost for bredden i eldres interesser og behov. Som kan utfordre både offentlige og private aktører. Men som også kan utfordre de eldre selv. Personer som kan vise hva som ikke fungerer, og peke på muligheter.

− Senteret skal i samarbeid med Rådet for et aldersvennlig Norge bidra til nytenking og bedre løsninger. Eldreombudet skal arbeide selvstendig og uavhengig. Eldreombudet skal ta opp eldres interesser og behov på alle arenaer i samfunnet, understreket Solberg.

En innovativ region

Solberg hadde også klare forventinger til samlokaliseringen av de to statlige virksomhetene, og deres geografiske plassering.

− Ved å samlokalisere Eldreombudet og Senteret for et aldersvennlig Norge, er håpet vårt at vi skal få et sterkere miljø og synergier ut av arbeidet. Det er spennende at dette skal skje fra Ålesund. En region med mye innovasjon som kan bidra med andre perspektiver.

Og med de ordene erklærte statsministeren Senteret for et aldersvennlig Norge og Eldreombudet offisielt for åpnet.

Når er man eldre? Akkurat når blir man eldre? Eldre er egentlig noe man er i forhold til andre. De som blir foreldre for eksempel. De er allerede eldre enn sine egne barn.

Ingrid Bjørnov, musiker

Utdrag fra taler og hilsener fra åpningen 27. april:

Bent Høie, helse- og omsorgsminister

– Med Trude Drevland, som leder Rådet for et aldersvennlig Norge, har vi fått en tydelig stemme. Senteret skal arbeide på en nyskapende måte i dialog med rådet og andre aktører. Ved å invitere inn såpass ulike aktører som NHO, KS, Pensjonistforbundet, IKT Norge, Frivillighet Norge, Husbanken og OsloMet i Rådet for et aldersvennlig Norge får vi utforsket og utviklet ideer i et uvant, men fruktbart samarbeid for mange.

– Vi som er neste generasjon eldre må være bevisste på hvor viktig det er å starte tidlig med å planlegge for vår egen alderdom. Det handler ikke bare om pensjon. Men om hjem, bosted, nærmiljø, det sosiale livet og fysisk aktivitet. Det å få dyrke interesser og lære seg nye ting. Og kanskje møte helt nye mennesker.

Bente Lund Jacobsen, eldreombud

– Vi i Eldreombudet skal passe på at interessene til eldre blir ivaretatt på alle områder i samfunnet. Det er et stort og fantastisk viktig oppdrag. Jeg pleier å si at vi skal være både vaktbikkje og trekkhund. Der eldres interesser blir svekket, sier vi tydelig fra om det. Og der det trengs nye tiltak og løsninger, sier vi like klart fra om det også.

– Når vi snakker om eldre. Hvem mener vi da? Vi snakker om en stor del av befolkningen, og om enkeltmennesker i mange ulike livssituasjoner. Noen eldre er fortsatt i jobb, og ønsker å stå på lenger i arbeidslivet. Andre har lagt yrkeslivet bak seg og bidrar kanskje med mye frivillig arbeid. Uansett hvor man er i livet, må eldre få bruke ressursene sine. Få være med å styre samfunnet. Få interessene sine sett og respektert. Og få hjelp når helsen tilsier at det blir behov for det. Det er et slikt samfunn vi vil ha.

Wenche Halsen, leder for Senteret for et aldersvennlig Norge

– Vi er et nasjonalt kompetansesenter som skal jobbe for et aldersvennlig Norge. Vi skal være en del av løsningen i et samfunn der flere blir eldre. Aldersvennlig Norge handler om de yngste eldre og folkehelse. Om hvordan den stadig voksende gruppen skal involveres og inviteres til medvirkning. Og hvordan denne gruppens kompetanse og erfaring skal bli sett og brukt. Det handler om hvordan eldre selv skal bidra til en god aldring og et godt liv, der vi skal klare oss selv så lenge som mulig. Skal Norge nå sine bærekraftsmål, må den eldre befolkningen tas med i regnskapet som en mulighet. Ikke bare bli sett på som et for dyrt problem.

– Et aldersvennlig Norge er et felles løft. Etter hvert er vi fem ansatte ved Senteret for et aldersvennlig Norge. Men med så mange oppgaver og nedslagsfelt kan vi ikke gjøre dette alene. Samarbeidet med Eldreombudet vil være av stor betydning. Rådet vårt, med Trude Drevland i spissen, er våre våpendragere. Samt alle dere som er til stede her i dag, og virksomhetene og organisasjonene dere representerer, vil være våre allianse- og samarbeidspartnere.

Bjørn Guldvog, helsedirektør i Helsedirektoratet

– Vi blir stadig flere eldre og vi lever lenger. Heldigvis. Antall og andel eldre over 80 år, vil dobles frem mot 2040. Lenger levetid har betydd flere gode leveår. Denne utviklingen ønsker vi skal fortsette. Men vi har fortsatt mye å lære. Vi må vite hvordan samfunnet kan legge til rette for at alle eldre skal ha et godt liv. Skape en verdig hverdag tilpasset den enkelte. Det er mye Staten og kommunene kan stille opp med, men den viktigste jobben ligger hos hver enkelt. Det er klokt å planlegge og ta ansvar for egen alderdom.

– For de aller fleste er det viktig å være uavhengig så lenge som mulig. Det handler om å være fysisk aktiv vedlikeholde vennskap være bevisst på hva man spiser og om å være fysisk aktiv, vedlikeholde vennskap, være bevisst på hva man spiser og forsøke å delta i sosialt liv og skape glede for seg selv og andre. Her har også det offentlige et stort ansvar. Vi må se hvordan vi utvikler lokalsamfunnet i en aldersvennlig retning for de neste 15-20 årene. Det må gjøres med bedre involvering av de dette er spesielt relevant for. Altså de eldre.

Jeg er fra før. Jeg er fra før selv om jeg synes jeg fornyer meg i et hakkende kjør. På en god dag er jeg «old school». På en dårlig er jeg parkert.

Ingrid Bjørnov, musiker

Aili Keskitalo, sametingspresident

– Jeg er nå i den alderen at mine foreldre holder på å bli gamle. Og det har på en måte åpnet øynene mine for hvor viktig det er at helse- og sosialtilbud er tilpasset samiske språk og kultur. Det er viktig at nasjonale satsinger inkluderer det samiske perspektivet i sitt arbeid, fordi den samiske befolkingen er en del av det norske samfunnet.

– Jeg har forventninger om at Eldreombudet og Senteret for et aldersvennlig Norge også favner om og tar vare på interessene til samiske eldre. Der krever både kunnskap og interesse for de samiske språkene, kulturen og historien vår.

Jonas Gahr Støre, partileder i Arbeiderpartiet

– Dere spør hva det betyr å bli eldre for meg. Jeg tenker at det må bety å kunne høste av en fase av livet basert på alt man har opplevd. Gå videre med erfaringer og kunnskap og den tryggheten mange års erfaring tilsier. Det er også det å kunne ha helse, og være trygg på at det er hjelp hvis det trengs. Det er den fasen av livet som kanskje kan bygge på mest erfaring. Derfor er det også noe vi skal kunne se frem til i vårt samfunn.

Siv Jensen, partileder i Fremskrittspartiet

– For meg handler det å bli eldre om mange ting. Det handler om at man er klokere og tryggere. Man har mer tid. Forhåpentligvis skal man nyte en lang og god pensjonstilværelse. Og gjøre alt man har lyst til å gjøre. Men det betyr også, dessverre, litt mer «vondter». Derfor betyr alderdom for meg også trygghet. Da må vi ha et samfunn som er lagt godt til rette for å bli eldre. Både i gode og i litt dårligere dager.

Eva Vinje Aurdal, ordfører i Ålesund

– Som ordfører i Ålesund kommune er jeg glad for at Eldreombudet og Senteret for et aldersvennlig Norge er opprettet. Og at kontoret er lagt til Ålesund. Vi vil som kommune tilstrebe oss å være et godt vertskap for kontoret. Vi vil også gjerne invitere til samarbeid der det er naturlig. Det å ha et så viktig kompetansemiljø i vår nærhet håper vi å utnytte positivt etter hvert.

– Det ligger store muligheter i at 60- og 70-åringer, og gjerne enda eldre, med overskudd og kompetanse, ønsker å være aktive deltagere i arbeids- og samfunnslivet. For meg er det selvsagt at eldre i Norge skal ha gode liv. De skal ha frihet til å leve sine liv slik de ønsker. Det betyr at vi som samfunn og kommune må legge til rette for det. Med Eldreombudet og Senteret for et aldersvennlig Norge på laget, er laget som jobber for dette blitt styrket.

Kjell Ingolf Ropstad, partileder i Kristelig Folkeparti

– Når jeg tenker på alderdom, tenker jeg på at jeg skal få realisert drømmene mine. For mange eldre i dag er det en lang tid der man har mulighet til å gjøre masse. Kanskje man kan starte nye hobbyer? Mange velger å stå lenger i arbeid. Mitt mål er at en sum eldre både kan bidra med å hjelpe andre, som veldig mange gjør, med å realisere de drømmene man har.

Arild Hermstad, fungerende partileder i Miljøpartiet De Grønne

– Jeg drømmer om at vi skal klare å fikse klimakrisen for de som kommer etter oss når jeg blir eldre. Vi er nødt til å etterlate oss en klode som er i bedre stand enn den er nå. For min egen del har jeg lyst til å være funksjonsfrisk så lenge det går an. Jeg har lyst til at samfunnet skal være tilrettelagt for oss som blir eldre. Slik at vi kommer oss frem dit vi vil, og at vi kan delta for fullt i samfunnslivet.

Trude Drevland, leder for Rådet for et aldersvennlig Norge

– Etableringen av Eldreombudet og Senteret for et aldersvennlig Norge må betegnes som en milepæl. Det er stort behov for noen som snakker de eldres sak. Og som står opp for den eldste aldersgruppen. Ombudet har allerede uttalt seg i flere viktige saker. Ikke minst knyttet til pandemien vi fortsatt står i.

– Senteret for et aldersvennlig Norge og de oppgavene som ligger der, knyttet til de friske eldre og hvordan de kan involveres, er et avgjørende bidrag for at Norge skal være et bærekraftig Norge. Det handler ikke om pleie og omsorg. Her skal hele storsamfunnet og den enkelte ansvarliggjøres. Vi blir flere eldre. Vi blir friskere, og vi lever lenger. Det er ikke et problem. Det er en suksess. Utfordringene er at både den eldre selv, og samfunnet, må løse alt som må løses.

Trygve Slagsvold Vedum, partileder i Senterpartiet

– For meg betyr det å bli eldre å bli litt klokere. Litt mer livserfaring. Kanskje litt rundere i kantene. Jeg har sett en del av mine nærmeste som har blitt eldre. Det kan bli vanskelig også. For eksempel i møte med alle de digitale løsningene. Man føler seg umyndiggjort. Derfor er jeg opptatt av at når vi snakker om digitalisering og effektivisering ikke må glemme de menneskelige møtene. Møter mellom mennesker kan aldri erstattes av en kald datamaskin. I eldreomsorgen er det viktig at vi kan ha det nært der folk bor. Slik at man føler man har mest mulig trygghet rundt seg selv og sine i de siste årene.

Audun Lysbakken, partileder i Sosialistisk Venstreparti

– At det blir flere eldre er et tegn på et godt samfunn. Vi må slutte å ha en debatt hvor det fremstilles som et problem. Derfor er arbeidet som skal gjøres her viktig. Hvordan fører vi en verdig, god og inkluderende politikk for eldre i dette samfunnet? Med god eldreomsorg, rettferdig pensjon og et samfunn som klarer å bruke eldre mennesker som ressursen de er.

Alana Officer, Senior Health Adviser i WHO

– De forente nasjoner erklærte 2021–2030 tiåret for sunn aldring. Tiåret er ment som et globalt samarbeid som bringer sammen mangfoldige sektorer og interessenter: myndigheter, sivile samfunn, akademikere, utøvere, media, privat sektor og personene selv, for å forbedre livene til nåværende og fremtidige generasjoner.

– Jeg er imponert over stegene Norge allerede har tatt: Regjeringens sterke fokus på en aldersvennlig dagsorden, utviklingen i Senteret for et aldersvennlig Norge, og til slutt Eldreombudet. Tre fantastiske initiativer.

– Jeg håper Senteret vil vurdere å bli med i det globale nettverket for aldersvennlige byer og samfunn. For eksempel som et tilknyttet selskap (affiliate). Jeg er sikker på at deres gode kompetanse, kunnskap og ressurser vil gi nytte til Norge. Det vil være herlig om det også kan gi nytte utenfor grensene deres.