FNs internasjonale dag for eldre har i år det overordnede temaet «Eldre menneskers motstandsdyktighet i en verden i endring». Berit Brørby, leder av Rådet for et aldersvennlig Norge mener det å dele erfaringer med fremtidens eldre – kan bidra til å gjøre dagens eldre tryggere i egen hverdag.

− Vi lever i en verden hvor det skjer veldig mye, og hvor mange føler seg utrygge i hverdagen. Også skjer det mye med oss når vi blir eldre. Når verden er litt urolig, så tenker vi kanskje ekstra mye på det, sier Berit.

I anledning 1. oktober har hun invitert sine egne barnebarn til å reflektere over det å bli gammel i Norge. Hva mener de eldre i dag bør gjøre og hvordan vil de selv ha det når de blir gamle?

Generasjoner i en verden i endring

For som rådsleder har Berit vært tydelig på at den oppvoksende generasjon må bli sett, hørt og verdsatt i arbeidet med å gjøre Norge mer aldersvennlig. Nå sitter hun i sofaen hjemme på Jevnaker sammen med barnebarnet Madeleine Brørby Fivelsdal og spør hva hun, som er 40 år yngre enn henne selv, mener eldre bør gjøre for å få en god hverdag fremover.

− Ja, for jeg er jo eldre, smiler Berit.

− Jeg tenker jo at eldre kan stå lengre i jobb, om de har helse til det, at de kan gjøre seg fortrolig med digitale verktøy og gjøre de endringene som må til for at de skal kunne bo hjemme så lenge som mulig, starter Madeleine.

Hun mener også det ligger en stor verdi i det å holde seg sosial og aktiv, blant annet delta i frivilligheten og opprettholde det sosiale nettverket man har skaffet seg gjennom livet.

Digital hverdag

Mormor Berit nikker enig.

− Det er mange eldre som er ensomme, som sitter mye hjemme og som har et lite nettverk. Og mange er redde for å prøve seg frem og bli fortrolige, som du sier, for eksempel med digitale verktøy.

− Så kan vi like det eller ikke, fortsetter Berit, men det digitale er kommet for å bli.

Berit mener det er mye som kan gjøres, både av den enkelte selv, men også fra blant annet arbeidsgivernes side, for at seniorene skal inkluderes og henge med i den digitale utviklingen. Og kanskje også på den måten få flere til å stå lengre i arbeid. Selv har hun flyttet fokuset fra digitalt utenforskap til digital inkludering som retning for arbeidet i rådet.

− Jeg mener summen av det vi snakker om her, kan bidra til at eldre blir mer, ja kall det motstandsdyktige, for de forandringene som skjer i verden, oppsummerer hun.

Endring driver verden videre

Barnebarnet Synne Brørby Munkerud, sier seg enig, både med søskenbarnet og mormor når det gjelder verdien av å mestre den digitale hverdagen.

− Mange er nok veldig redde for å ta i bruk ny teknologi og for å gjøre feil, men endring det driver verden videre. Og det er ikke farlig å prøve, smiler hun i sin digitale hilsen.

Madeleine trekker digitaliseringssporet videre, og mener at kunnskap og informasjon, blant annet om velferdsteknologi, er en viktig nøkkel for at eldre skal kunne leve gode liv. I likhet med mormor, peker også hun på at den den enkelte selv har et ansvar for å holde seg oppdatert.

− Vi kan ikke forvente at kommunen eller staten skal tilrettelegge for alt.

− Nei, vi kan ikke rope på kommunen. Vi har alle ansvar for å skaffe oss et best mulig liv, sier Berit.

Hun mener likevel det er behov for at man har et sted man kan henvende seg for hjelp og veiledning.

− Et sted det vi kan gå å få hjelp «over disken», om hvordan du skal gå frem – enten det gjelder velferdsteknologi eller tilrettelegging av eget hus, slik at man kan bo hjemme lenger. For det er jo det vi vil, sier hun.

Forventninger til det å bli gammel i Norge

Så er spørsmålet hvordan Madeleine og Synne ønsker at samfunnet skal være når de blir gamle.

− Jeg håper og forventer at jeg får hjelp ved behov. Jeg har hørt veldig mye godt om å bli eldre, eller gammel i Norge, så det er jeg ikke redd for, understreker Madeleine.

Mormor Berit smiler til barnebarnet sitt.

− Det er jo det vi vil. Ingen skal være redd for å bli gammel i Norge.

Også Synne deler søskenbarnet sine forventninger til alderdommen, og mormor sin tanke om verdien av generasjonsmøter.   

− Det er viktig at vi viser hverandre respekt og mer omsorg, og mer varme – uansett alder. Når jeg blir eldre, så håper jeg at jeg kan få råd og veiledning i hva som vil gjøre mitt eldreliv meningsfullt og at helsetjenesten der jeg bor er på topp.

− Det er viktig å bygge opp kompetanse hos hver enkelt, men også de som skal levere tjenester. Både til unge, men også særlig til eldre. Vi kan gjøre mye sammen, på tvers av generasjoner, sier Berit, og ser på Madeleine som sitter ved siden av henne.

− Jeg har mye å lære av deg, også kan du lære litt av meg. Det tror jeg må være mottoet for 1. oktober i år, avslutter Berit.

Mer om FNs internasjonale dag for eldre.